OM KALK


Grønn omstilling

I 2014 ble KALK A/S omstilt til å bli en grønn virksomhet.

Vi har egentlig vært bæredyktig og grønn siden virksomhetens start i 1976, da vi aldri har brukt tilsetningsstoffer i våre produkter.

Når man murer med vår hydrauliske kalkmørtel kan både stein og mørtel gjenbrukes. Steinen direkte etter rengjøring, og mørtelen kan inngå i produksjon av ny mørtel.

Som et ledd i vår grønne omstilling har vi satt opp 2 vindmøller, innført biogass i våre anlegg og vi har installert LED lys i alle haller samt kontorbygning. Utover dette har vi også fått vårt eget renseanlegg.

Alle våre produkter er Cradle2Cradle sertifisert på gullnivå og vi har valgt ut fem verdensmål som vi jobber etter, så KALK A/S er ikke bare hvit, men også “grønn”.

KALK A/S har produkter som gir poeng i DGNB og LEED sertifiserte prosjekter.

Oppmuring generellt

Murstein har varierende sugeevnen fra mursteintype til mursteintype. Selv innenfor samme type stein kan sugeevnen variere sterkt. Sugeevne er viktig av flere årsaker. Blant annet er det av stor betydning under selve muringsprosessen og i samspillet med mørtelen.

En svakt sugende stein suger ikke mørtelen «død» særlig fort, og derfor kan steinene ha en tendens til å "seile".

Antall skift som kan mures opp uten at mørtelen presses ut av fugene i de underliggende skiftene, er derfor begrenset i kaldt vær. Ved montering av murstein med svakt sugende murstein ved lave temperaturer, er det derfor viktig at vanninnholdet i murverket - spesielt i fugene - reduseres raskt for å forhindre mulig frostskade.

Av samme grunn kan det også være av avgjørende betydning at svakt sugende steiner er helt tørre når de mures inn. Dette kan sikres i begrenset grad ved å varme opp steinene i de kalde månedene. Det anbefales kun å mure med hydraulisk kalkmørtel ved temperaturer over 5 °C. 

En sterkt sugende stein kan derimot suge mørtelen død så raskt at det ikke er tid til å sette steinen riktig på plass under muringen og presse fugen.

Ved muring i varmt vær kan vanninnholdet i mørtelen mellom sterkt sugende murstein reduseres så langt ned at det påvirker styrken, utviklingen og vedheftet av mørtelen. Sugeevnen av steinene har også innvirkning på vedheftet mellom mørtel og stein.

For å teste samspillet mellom en mørtel og en gitt murstein, gjøres dette ved å mure en prøvevegg eller et prøvefelt.

Før arbeidet starter, anbefales det å gjennomgå utfallskravet nøye og presist, og deretter gjennomføre et prøvefelt med murstein og mørtel fra leveranser til selve bygget. Når målinger og toleranser er kontrollerte, anbefales det å bedømme det ferdige murverket i en avstand på 2-3 meter. Dette gir deg en mulighet til å lese inntrykket av det ferdige murverket i sin helhet og å avstemme forventningene.

Det er ingen direkte sammenheng mellom dagens eksponeringsklasser og tidligere miljøklasser, men følgende omtrentlige sammenligning mellom tidligere og nåværende klasser brukes:

Passivt miljø: Klasse MX1 til MX2.1

Moderat miljø: Klasse MX2.2 til MX3.1

Agressivt miljø: Klasse MX3.2 til MX5

Overordnet skilles det nå mellom en rekke eksponeringsklasser for miljøpåvirkning, nemlig klassene MX1 - MX5 for mur.

Se tabell 3 for spesifikasjon av MX-klassene

Valg av mørtel må - i likhet med valg av stein - også gjøres på grunnlag av de miljøpåvirkninger som mørtelen forventes å bli utsatt for når den inkorporeres i murverket.

Tabell 1: Veiledningsskjema for valg av hydrauliske kalkmørtler

Se tabell 2 for forklaring 1-5

Krav til statisk styrke:

Kravene til mørtelen, som følger de statiske beregningene for murverket (prosjektert) kan ikke fravikes. Generelt bør du velge en mørtel med verdier som oppfyller kravene til prosjekterende. Det vises til DS/INF 167, hvor det finnes tabeller for styrkeverdier for anerkjente reseptbelagte mørtler. For funksjonsmørtel brukes produsentens egne deklarerte verdier.

Tabell 2: Noter til veiledningsskjema

 

Avgrensninger og forutsetninger:

Retningslinjene gjelder for murmørtel i henhold til EN 998-2, type G og mursteinsbygg i henhold til EN 771-1, type HD, med en maksimal høyde på 60 mm. Krav i DS/INF om delmaterialer og murmørtel som helhet skal oppfylles. Retningslinjene gjelder for mur i henhold til EC6 i forbindelse med nybygg og er kun begrenset til rehabiliteringsoppgaver. Det forutsettes at gjeldende regler for prosjektering og utførelse forøvrig følges, herunder mørtelleverandørens blandingsanvisning (tilsetning av vann) Leverandørens instruks om hvilke mørtler som skal brukes til hvilken tegl har forrang fremfor disse retningslinjene

Definisjon av mørteltyper:

Våt: Reseptmørtel, byggeplassfremstilt etter en 2-komponent resept. Eller levert som ferdig våtmørtel 5)

Tørr: Reseptmørtel, levert som ferdigblandet tørrmørtel, der kun vann tilsettes på byggeplass.

 

1) 2-komponent mørtel, bestående av 1 del K 100/750 (våtmørtel) og 2 deler Kh 100/400 (tørrmørtel). Kan også leveres som ferdig tørrmørtel. Dette er en relativt sterk mørtel. Hvis den brukes sammen med tegl som har en trykkfasthet på mindre enn 20 Mpa, må man være klar over at det er økt risiko for sprekker og at eventuelle sprekker i murverket vil kunne gi sprekker i mursteinene og ikke bare i skjøtene.

2) 2-komponent mørtel, bestående av 1 del K 100/750 (våtmørtel) og 1 del Kh 100/400 (tørrmørtel). Kan også leveres som ferdig tørrmørtel. Dette er en relativt sterk mørtel. Hvis den brukes sammen med tegl som har en trykkfasthet på mindre enn 20 Mpa, må man være klar over at det er økt risiko for sprekker og at eventuelle sprekker i murverket vil kunne gi sprekker i mursteinene og ikke bare i skjøtene.

3) 2-komponent mørtel, bestående av 2 deler K 100/750 (våtmørtel) og 1 del Kh 100/400 (tørrmørtel). Brukes hovedsakelig til underlag av flistak

4) 2-komponent mørtel, bestående av 1 del K 100/250 (våtmørtel) og 1 del Kh 100/400 (våtmørtel). Brukes hovedsakelig til liming og vedheft på isolasjonsplater som kork og Ytong

5) Denne mørtelen, K 100/750, brukes ikke til etterfuging ved utkrassing  av murverk. Mørtelen kan brukes i andre eksponeringsklasser ved fuging med en mørtel som anbefales for den aktuelle eksponeringsklassen

MX eksponeringsklasser:

Fuger i murverk:

I tabellen på forrige side viser anbefalte kombinasjoner av mørteltyper, eksponeringsklasse MX1-MX5, minuttsug og trykkfasthet av murstein samt «fugefinish». En mer detaljert forklaring av de nevnte forholdene finner du i publikasjonen "Skjøter i mur. kalk.dk Eksponeringsklasser MX1 til MX5 og holdbarhet Eksponeringsklassen angitt med en "MX-.-" bestemmer belastningen i form av fuktighet, frost, vanneksponering, salter og kjemikalier som murverket utsettes for i løpet av levetiden. Jo høyere belastning, jo sterkere mørtel kreves. Det samme gjelder den mekaniske/statiske belastningen.

Fremgangsmåte:

1. I forbindelse med prosjekteringen må den faktiske eksponeringsklassen bestemmes. Se beskrivelse av eksponeringsklasser i tabell 3 og på kalk.dk

2. Når eksponeringsklassen er bestemt, velges nødvendig mørtelstyrke basert på veiledningsskjema, tabell 1 og krav til vedheft.

3. Sjekk deretter om denne mørtelstyrken også er tilstrekkelig i forhold til prosjektering. Ellers må en sterkere mørtel velges.

Generelt bør mørtelen velges "akkurat sterk nok" for å oppnå nødvendig holdbarhet og mekanisk styrke. En sterkere mørtel enn nødvendig kan forårsake sprekker i murverket, for eksempel på grunn av temperaturbevegelser, krymping osv.

Tabell 3:

Eksponeringsklasser for mur:

MX 1: Tørt murverk som ikke er utsatt for fuktighet/vann. Innvendig murverk i bolig- og kontorbygg. Pusset mur og bakvegg til utvendige hulromsvegger, som neppe blir fuktige.

MX 2.1: Murverk utsatt for fuktighet eller vanneksponering. Innvendig murverk utsatt for høye nivåer av vanndamp og fuktighet. Utvendig murverk som er beskyttet av takskjegg eller lignende og som ikke er utsatt for kraftig regn eller frost.

MX 2.2: Murverk utsatt for fuktighet eller vanneksponering. Murverk som ikke er utsatt for frost eller kjemikalier, og som er plassert i yttervegger med takskjegg og som ikke er utsatt for kraftig drivregn eller frost.

MX 3.1: Murverk utsatt for fuktighet eller vann, men beskyttet mot frost/tinesykluser av takutstikk. Murverk som klasse MX2.1 utsatt for frost/tinesykluser samt for fuktighet og noe vannpåvirkning. Murverk som klasse MX2.1 utsatt for frost og tine.

MX 3.2: Murverk utsatt for fuktighet eller vann samt frost/tinesykluser. Murverk som i klasse MX 2.2 utsatt for frost/tinesykluser samt for fuktighet og mye vanneksponering uten takutstikk.

MX 4: Murverk utsatt for saltmettet luft eller sjøvann. Mur i kystområder med , samt i nærheten av veier som saltes om vinteren.

MX 5: Murverk i et aggressivt kjemisk miljø. Murverk som er i kontakt med svært sur jord, forurenset jord/grunnvann. Murverk i nærheten av industriområder der aggressive kjemikalier føres gjennom luften

Ytre påvirkninger:

Slik påvirkes murverket ditt av vær og vind:

Murverk utsettes for mange forskjellige påvirkninger fra vær og vind. Dette stiller store krav ikke bare til valg av murstein og mørtel, men også til utformingen og plasseringen av bygningen samt konstruksjonen av murverket.

Vannpåvirkning:

Eksempler på parametere som påvirker om murverket er sterkt påvirket av vann- og/eller saltbelastning er gitt i tabell 4

 

Tabell 4: Kritiske parametere for fuktbelastning

Parametere                          Mest kritiske                                                                           Minst kritisk

Vind *)                                     Åpent hav, innsjøer, jordbruksarealer                    Eneboligarealer, urbant

Overheng                              0 meter og høy fasade                                                       1 meter og lav fasade

Kompassretning               Vest og sør                                                                                 Øst og nord

*) Landskapsklassene tilsvarer klassene som brukes til å bestemme vindlasten i prosjektet

Tildekking:

Tildekking av nyoppført murverk:

Tildekking under bygging og konstruktiv beskyttelse bør inngå allerede i prosjekteringsfasen. Det bør vurderes om det er mulig å gi tilstrekkelig tildekking av murverket under bygging eller om total tildekking er nødvendig. Risikoen for nedbør og misfarging kan minimeres ved å beskytte nyoppført mur i byggeperioden og til mørtelen er helt herdet, og med konstruktiv beskyttelse innarbeidet i det ferdige murverket. Tildekkingsmetoder som løpende tildekking, innebygd stillas, eventuelt forsynt med «halvtak» eller totaltildekking, er faktorer som gi en rekke fordeler når det gjelder økonomi og tid, men er også i enda større grad tiltak som kan sikre en tilfredsstillende kvalitet på det ferdige murverket. I vinterperioden, når temperaturen synker under 5 grader, må materialer og mur også beskyttes med isolasjon slik at det ikke oppstår frostskader i murverket. Vintermuring er omfattet av vinterordren, som dekker perioden 1.november til 31.mars. Det mest brukte vintertiltaket i mursteinsbygg er et teltoverdekning, som beskytter både ansatte og materialer og forkorter byggeperioden.

 

Fakta om inndekning:

Helårssikring er det som kreves minst hele året. Den skal beskytte mot både nedbør, sol og uttørking.

Vinterdekning er tilleggstiltak som utføres sammen med helårsdekket om vinteren.

Inndekningen må være tett forseglet mot en allerede bygget bakvegg, slik at regnvann ikke ledes ned i isolasjonen.

Murverk under oppføring og nyoppført murverk må beskyttes mot nedbør.

Mur og fuging må stoppes i perioder med kraftig regn. Murstein, mørtel og mur må inndekkes. Steinpaller dekkes med plasthetter eller lignende ved nedbør og slutten av arbeidstiden.

Minuttsug:

Minuttsug og sugeevne:

Det anbefales at mørteltypen og segeevnen til steinene samsvarer med hverandre. Sugeevnen til steinene kan karakteriseres ut fra egenskapen minuttsug og er delt inn i 5 klasser.

Tabell 6: Klasser for minuttsug

Klasse                                                                        Minutsug kg/m²

Meget lavt                                               Sug < 1,0

Lavt                                                             1,0 ≤ sug < 2,0

Middel                                                       2,0 ≤ sug < 3,0

Højt                                                             3,0 ≤ sug < 4,0

Meget højt                                              4 < sug

Generell om minuttsug og fukt:

Steiner med lavt og svært lavt minuttsug bør kombineres med en kalktilpasset mørtel i MX-klasse 3.1 Det anbefales alltid å utføre en prøvemuring og å unngå de mest vannholdige mørtlene.

Steiner med høyt og svært høyt minuttsug bør kombineres med en kalktilpasset mørtel i MX-klasse 5 F.eks Rødvig Juramørtel Kh 100/400 Det anbefales alltid å utføre en testmuring og vurdere om komprimering av fuger er mulig i tide.

Samtidig bør du være spesielt oppmerksom på årstid og vær. Kaldt vær betyr langsommere styrkeutvikling og uttørking. I sommermånedene må du fokusere på risikoen for kraftig nedbør og eksponert mur og uttørking i sterk sol og tørke. Følg alltid inndekkingsveiledningen fra murerfaget.

Korrekte fuger:

Utførelse av fuger og etterbehandling

Det anbefales å bruke en tilpasset trepinne, som gir en grovere fugeflate (skrapefuge). Veiledningen gjelder kun for utførelse av fuger i forbindelse med muring. Ved refuging der mengden vann som skal fordampe gjennom fugen er minimal, kan alle typer finish brukes til våte og tørre mørtel. Det skilles mellom skrapefuge og blank fuge, det vil si mellom ru eller glatt overflate. Vi anbefaler kun at du bruker skrapefuger pga. bevaring av diffusjonsåpning.

Generelt må utførelsen av fuger utføres i henhold til produsentens anvisninger, men for alle kalkmørtel, det vil si både våt og tørr mørtel, bør du avslutte med en ru overflate, det vil si en skrapefuge.

For mange funksjonsmørtler mørtler bør ferdigstillelsen gjøres raskt og typisk innen 5 minutter etter muring, avhengig av været. Ved refuging ved utkrassing av murmørtel brukes normalt samme mørtel som ved oppmuring, se note 5 i tabell 2

Etterbehandling:

Det bør gjøres en innsats for å mure blank mur så rent at avsyring blir overflødig. Eventuelle mørtelrester bør fjernes med en ren kost. Kalk er alkalisk og baser og syrer nøytraliserer hverandre. Dette fører til at en del av mørtelen blir ødelagt hvis du vasker med saltsyre. Dessuten kan avsyring gi fargeendringer (saltutfelling) i murstein og fuger. Avsyring skal bare utføres én gang og skal utføres ovenfra og ned. Syren må skiftes ut med jevne mellomrom, da forurenset saltsyre kan forårsake misfarging.

Vi anbefaler at du kun avsyrer med saltsyre eller eddiksyre blandet i forholdet 1:10 med vann.

Avsyring må konsulteres med teglverket, da pigmenter eller kjemikalier, som mangan, kan blandes i den rå leiren som ikke tåler avsyring, men generelt er det ingen spesielle regler for røde murstein. For gule og rosafargede murstein er det viktig at det tilsettes så lite syre som mulig. Blådempede og manganholdige murstein tåler ikke syre.

Avsyring må KUN utføres utendørs, må kun gjøres én gang og alltid ovenfra og ned!